Skyggen som går: Hvorfor Ånden som går aldri dør
Det finnes tegneseriehelter som flyr gjennom luften i fargerike trikoter, og det finnes helter med superkrefter fra fjerne planeter. Og så finnes det Fantomet. Mannen som ikke kan dø. En helt uten magiske evner, men med 400 år med tradisjon, fryktløs innsats og en knallhard høyreneve.
For oss som har vokst opp i Norden, har Fantomet – eller Ånden som går – en helt spesiell plass i popkulturen. Selv om tegneserien opprinnelig ble skapt i USA på 1930-tallet, var det her oppe i nord at serien fant sitt virkelige kjernepublikum. Men hva er det egentlig med denne lilla-kledde jungelhelten som gjør at han fremdeles fenger?
En helt ulik alle andre
Fantomet ble skapt av Lee Falk i 1936 som en dagsstripe for aviser. Konseptet var like enkelt som det var genialt: I 1536 svor den unge britiske adelsmannen Christopher Walker en hellig ed på hodeskallen til sin fars drapsmann. Han svor at han og hans etterkommere skulle kjempe mot piratvirksomhet, grådighet og urettferdighet så lenge verden besto.
Dette er nøkkelen til Fantomet-myten. Publikum, og ikke minst de overtroiske skurkene i den bengalske jungelen, tror at Fantomet er én og samme mann som har levd i hundrevis av år. I reality er det et dynasti der tittelen går i arv fra far til sønn. Når du leser en Fantomet-historie i dag, følger du det 21. Fantomet i rekken.
Dette grepet gir serien en unik historisk dybde. I det ene bladet kjemper dagens Fantomet mot moderne krypskyttere eller korrupte politikere, mens vi i det neste bladet får et tilbakeblikk til det 6. eller 17. Fantomet som kjemper side om side med historiske skikkelser som Svartskjegg, William Shakespeare eller George Washington.
Hodeskalleringens merke og jungelordtakene
Noe av det mest slitesterke med Fantomet er det rike mytologiske universet Lee Falk og senere forfattere bygde opp. Vi kjenner alle til detaljene:
Hodeskallerommet: Den dype grotten i De dype skoger der generasjoner med Fantomet-historie er samlet.
Ringen med hodeskallen: Som etterlater et uutslettelig merke på kjeven til skurkene – et brennmerke som forteller hele verden at her står en stemplet forbryter.
Det gode merket: Ringen med de tre kryssende ringene som gir bæreren evig vernebrev i jungelen.
Ulven Ulv og hesten Hero: De trofaste følgesvennene som gjør Fantomet komplett.
Og så har vi selvfølgelig de legendariske jungelordtakene. Hvem kan vel glemme klassekamerater som siterte: «Når Fantomet taler, står lynet stille», «Fantomet er hard mot de harde», eller klassikeren «Du finner aldri Fantomet – han finner deg»?
Disse ordtakene gir serien en presis, nesten bibelsk tone som bygger opp under myten om den usårbare jungelhelten.
Det nordiske fenomenet
Selv om Fantomet startet som en amerikansk dagsstripe, sluttet serien etter hvert å være et stort fenomen i hjemlandet. I stedet ble Norden – og særlig Sverige og Norge – Fantomets sanne hjemavdeling.
Gjennom det svenske forlaget Semic (og senere Egmont) ble det fra 1960-tallet og utover produsert egne, nordisk-produserte Fantomet-historier. Disse historiene var ofte mørkere, mer realistiske og mer politisk engasjerte enn de amerikanske strippene. Svenske og norske tegnere og forfattere – som Janne Lundström, Claes Reimerthi og den legendariske tegneren Hans Lindahl – tilførte serien en helt ny dynamikk og et visuelt uttrykk som rørte ved noe i den nordiske folkesjelen.
I Norge var Fantomet-bladet i tiår etter tiår en fast hylle-kjenning i hver eneste kiosk og dagligvarebutikk. For mange var det å kjøpe det nyeste Fantomet-bladet annenhver uke et fast ritual.
En moderne helt i en skiftende verden?
I dag kan det å kle seg ut i lilla trikot og operere fra en grotte i en fiktiv afrikansk/asiatisk jungel høres ut som en anakronisme. Og ja, noen av de tidligste historiene fra 1930- og 40-tallet bærer preg av sin tid. Men Fantomet-universet har vist en fantastisk evne til å tilpasse seg.
Dagens Fantomet kjemper ikke bare mot enkle jungelrøvere. Han kjemper mot miljøkriminalitet, menneskehandel, korrupsjon i storpolitikken og kyniske internasjonale storselskaper. Kona hans, Sala Palmer, er ikke bare en «damsel in distress», men en selvstendig og dyktig FN-arbeider. Barna deres, tvillingene Kit og Heloise, har vært med på å dra serien inn i et nytt årtusen der spørsmålet om hvem som skal arve arven etter Ånden som går står mer åpent enn noen gang.
En helt for evigheten
Hva er så arven etter Fantomet? Det er historien om en helt som ikke trenger superkrefter for å gjøre det rette. Han har bare sin egen treningsinnsats, sin skarpe hjerne, et ubøyelig moralsk kompass og 400 år med tradisjon i ryggen.
Fantomet minner oss om at rettferdighet ikke kommer av seg selv – det krever at noen står opp og tar kampen, generasjon etter generasjon. Og så lenge det finnes urettferdighet i verden, vil vi ha bruk for myten om Ånden som går.
For som det gamle jungelordtaket sier: «Det finnes ganger da Fantomet forlater jungelen og går på gaten som en vanlig mann.» Og kanskje er det nettopp dét som gjør ham så dødelig uskadelig og udødelig.