Da de to franske herrene René Goscinny (manus) og Albert Uderzo (tegning) satte seg ned i en liten leilighet i en forstad til Paris i 1959, hadde de neppe forestilt seg at de var i ferd med å skape et globalt fenomen. Oppdraget var klart: De skulle skape noe unikt fransk for det nye tegneseriebladet Pilote. Resultatet ble Asterix, en serie som ikke bare reddet fransk-belgisk tegneseriekunst fra amerikansk dominans, men som også ble en av de mest leste og elskede historiene i verden.
Opprinnelsen: "Hele Gallia er okkupert..."
Handlingen er lagt til år 50 f.Kr. Julius Cæsar har lagt nesten hele Gallia under seg. Men som den ikoniske åpningen i hvert album minner oss om: «En liten landsby befolket av uovervinnelige gallere holder fremdeles stand mot overmakten.»
Denne lille landsbyen i Armorica (dagens Bretagne) er omgitt av fire befestede romerske leirer: Lillefix, Akvarium, Laudanium og Babaorum. Men romerne har lite å stille opp med, for gallerne har et hemmelig våpen: en trolldomskrem som gir dem overmenneskelig styrke.
Persongalleriet: De uforlignelige gallerne
Suksessen til Asterix ligger i det fargerike og bunnsolide persongalleriet. Hver karakter representerer en menneskelig egenskap, ofte dratt ut i det komiske.
Asterix: Den lille, men geniale krigeren. Han er seriens hjerne. Mens andre tyr til rå makt, bruker Asterix sin list. Han er kvikk, skeptisk og alltid klar for eventyr.
Obelix: Asterix’ uatskillelige venn og bautasteinhugger. Han falt i gryta med trolldomskrem som barn, og effekten ble permanent. Han er stor, snill, ekstremt sterk og har en umettelig appetitt på villsvin. Hans faste replikk, «Disse romerne er småsprø», har blitt et fast uttrykk.
Miraculix: Landsbyens ærverdige druide. Det er han som kjenner oppskriften på trolldomskremen (som inneholder misteltein skåret med en gullsigd, og ofte en klype hummer for smakens skyld). Han fungerer som landsbyens moralske kompass.
Trubadurix: Landsbyens skald. Han mener selv han er et geni, mens alle andre mener han synger forferdelig. Han ender nesten alltid opp bundet og kneblet under den avsluttende banketten for å skåne gjestenes ører.
Majestix: Høvdingen som er livredd for at himmelen skal falle ned over hodet hans i morgen. Han blir båret rundt på et skjold, noe som ofte fører til fysisk komikk når bærerne snubler.
Språk, ordspill og satire: Mer enn bare slagkraft
Det som løfter Asterix fra å være en enkel barnetegneserie til et litterært verk, er Goscinnys geniale manus. Serien opererer på flere nivåer samtidig:
Fysisk komikk: Slagsmål med romere, flyvende sandaler og visuelle vitser som treffer barn.
Kulturelle stereotyper: Serien driver kjærlig gjøn med nasjonale særtrekk. Britene drikker lunkent vann med en skvett melk (før de oppdager te), sveitserne er besatt av klokker og hygiene, og spanjolene er stolte og fylt av temperament.
Ordspill: Navnene er mesterverk i seg selv. På originalspråket slutter alle galliske navn på -ix, en referanse til historiske Vercingetorix. Navn som Idéfix (en fiks idé) eller den romerske leiren Babaorum (en rom-kake) viser den språklige lekenheten.
Historiske referanser: Goscinny fletter inn sitater fra latin, referanser til fransk politikk og karikaturer av kjente personer (som Kirk Douglas, Sean Connery eller Arnold Schwarzenegger).
Kunsten bak streken
Albert Uderzos tegnestil er unik. Han klarte å kombinere en elastisk, "disney-aktig" animasjonsstil med en utrolig detaljrikdom og historisk presisjon. Bakgrunnene, de romerske rustningene og arkitekturen i Roma eller Lutetia (Paris) er tegnet med en nøyaktighet som vitner om dyp research.
Uderzo var en mester i å tegne bevegelser og uttrykk. Når Obelix slår en romer ut av sandalene, føles kraften i bildet. Når Asterix grubler, ser vi intelligensen i øynene hans. Etter Goscinnys død i 1977 tok Uderzo over både manus og tegning, noe han fortsatte med frem til han gikk av med pensjon.
Asterix i Norge: En språklig bragd
Man kan ikke snakke om Asterix i Norge uten å nevne oversetteren Arild Feldborg. Det er hans fortjeneste at serien føles så "norsk". Han maktet å overføre de franske ordspillene til en norsk kontekst uten å miste poenget. At hunden heter Idefix og druiden Miraculix føles helt naturlig for oss, selv om navnene er forskjellige på andre språk (på engelsk heter hunden for eksempel Dogmatix).
Arven etter skaperne
I 2013 tok et nytt team over serien: Jean-Yves Ferri (manus) og Didier Conrad (tegning). Senere har også Fabcaro bidratt på manussiden. De har klart den vanskelige oppgaven med å modernisere serien forsiktig, samtidig som de holder seg tro mot de klassiske elementene. Asterix er i dag oversatt til over 110 språk og dialekter (inkludert latin og gammelgresk!) og har solgt over 380 millioner album på verdensbasis.
